Nasjonens barn



Barna Norge tok for å rense landet for tatere



Gjennom 1900-tallet ble 1500-2000 barn ble tatt fra sine romaniforeldre og plassert i barnehjem, skolehjem, hos norske familier. Eller de måtte følge sine foreldre til Svanviken arbeidsleir. Å ta barna var ett av flere statlige tiltak med samme mål: At taterne skulle forsvinne som eget folk i Norge.

I perioden fram til 1989 ble om lag en tredel av romanibarna tatt fra foreldrene. Det var en katastrofe for de fleste av dem. Dette fikk også store konsekvenser for dem ikke ble tatt. Foreldre sluttet å reise og sluttet å lære barna språk og kultur i frykt for barnevernet. En privat kristen organisasjon ble gitt statlige fullmakter. De hadde ansvar for drift av barnehjemmene og Svanviken arbeidskoloni. De tok seg av registrering og overvåking av romanifolket i Norge i samarbeid med politiet og kirken.

Nasjonens barn er et personlig dokumentasjons-prosjekt der jeg fokuserer på de av barna som enda lever. De som ble tatt, og noen av dem som ble fratatt barn, får presentere seg og sin historie for ettertiden. De er levende nøkler for oss alle til å huske at dette skjedde og forsøke å forstå hvordan det kunne skje. Nasjonens barn samler også annen dokumentasjon som belyser den virksomheten Stortinget, departementene, barnevernet, kirken, kommunene, psykiatrien, avisene og mange andre drev i forhold til denne etniske minoriteten fram til slutten av 1980-tallet.

 

Besøk prosjektets nettsted www.nasjonensbarn.no

Kjøp boka Nasjonens barn (Bernt Eide og Ellen Aanesen 2008) fra Conflux forlag.

I 2015 kom en "Norsk offentlig utredning" (NOU) som bekrefter grunnlaget for Nasjonens barn.